Mindre is enn i fjor

19. september ble havisutbredelsen i Arktis målt til 4,6 millioner kvadratkilometer. National Snow and Ice Data Center melder at dette er den laveste utbredelsen i år, og at isen nå har startet å fryse til igjen og øke i utbredelse.

Tredje laveste

Den laveste utbredelsen i år er den tredje laveste registrert siden 1979. Utbredelsen i år er 500.000 kvadratkilometer lavere enn i fjor og 37.000 kvadratkilometer høyere enn i 2008. Sammenliknet med 2007 da havisutbredelsen var rekordlav, er årets minimumsutbredelse 470.000 kvadratkilometer høyere.

- Igjen ser vi et år med unormalt lav isutbredelse, som føyer seg inn i rekken av obervasjoner vi har gjort de siste årene, sier leder av iAOOS Norway, Cecilie Mauritzen.

Lavere enn gjennomsnittlig

Hvis vi ser årets isutbredelse i sammenheng med gjennomsnitt av minimumsutbredelse i perioden 1979 til 2000, er årets minimum 2,11 millioner kvadratkilometer lavere enn dette gjennomsnittet. Og dersom vi ser på perioden fra 1979 og til og med i fjor, er årets minimumsutbredelse 1,74 millioner kvadratkilometer lavere enn gjennomsnittlig.

Krymper hele året

Direktør Mark Serreze ved National Snow and Ice Data Center sier ifølge nyhetsbyrået AFP at selv om ingen rekord ble satt, har vi med en reduksjon å gjøre. Serreze påpeker at havisen i Arktis krymper gjennom hele året, mer is smelter på våren og om sommeren – og mindre is dannes på høsten og vinteren.

Rekordsmelting i mai og juni

National Snow and Ice Data Center påpeker at årets minimumsutbredelse er tredje gang at satelittregistrering har vist utbredelse under fem millioner kvadratkilometer. Alle de laveste registreringene er blitt gjort innenfor de siste fire årene. Havissmeltingen i Arktis startet sent i år, og reduksjonen i isutbredelse skjedde i rekordtempo i mai og juni.

Vet ikke nok om istykkelse

Istykkelse er et vel så viktig parameter som utbredelse, men det det er ikke like enkelt å måle. Den amerikanske forskeren David Barber var på tokt i Beaufort-havet i fjor sommer.

- Vi forventet å bli stoppet av metertykk flerårig is, men isbryteren som er klassifisert til å kunne bryte is med en tykkelse på opp til 1,2 meter, kunne bare fortsette i full fart. Vi innså at isen var råtten, sa Barber på et foredrag under IPY-konferansen på Lillestrøm i juni.

Teamet til Barber observerte også sprekker som trengte inn i og sprakk opp isflater i områder der isen normalt er for sterk og tykk til at dette skjer.

Ny satellitt gir bedre målinger

I april ble satelitten Cryosat 2 skutt opp. Radaren på denne måler tykkelsen på isen mye mer nøyaktig enn andre satellitter har gjort tidligere. Faktisk vil den kunne måle tykkelsen opp til noen få centimeters nøyaktighet. Dataene har begynt å strømme inn, men forskerne har ikke rukket å få fullt utbytte av disse ennå.

- Dette markerer likevel en liten revolusjon på feltet, og satelitten vil fremover gi oss uvurderlige data i kartleggingen av istykkelsen. Ved at usikkerheten i denne komponenten blir sterkt redusert, vil det gi oss ny innsikt i forståelsen av dynamikken i havisen i Arktis, avslutter Cecilie Mauritzen.