Smelter raskere

Photo: iAOOS-Norway
(02.06.08) Issmeltingen i Arktis skjer raskere i 2008 enn i 2007. Forskerne tror det skyldes at mye av isen er tynn og ung, men om vi får en ny bunnrekord avhenger av sommerværet.
Av: Christian Bjørnæs
Foto: iAOOS-Norway

I vinter meldte mediene om rekordmye is i Arktis. Etter ektremt lite is på sensommeren i fjor frøs store havområder til, takket være en kald vinter. Men den ett år gamle isen er tynn og lite motstandsdyktig.
 
Se NRK reportasje fra iAOOS-toktet i Framstredet
 
 
- Om det blir en ny bunnrekord i 2008 kommer helt an på sommer-været i Arktis, og hvordan det blir vet foreløpig ingen, sier iAOOS-leder Cecilie Mauritzen.

Det forskerne imidlertid vet er at isen er tynn og dermed mer sårbar.

- En varm sommer med mye sol vil smelte vekk mye av den tynne isen. Dessuten er
den tynne isen så lett at vinden kan stue den opp, flytte den mot den ene siden av Polhavet eller blåse den ut gjennom Framstredet og det skjer ikke så lett med tung flerårsis, forklarer Mauritzen

Hun understreker at år til år variasjoner ikke sier stort om klimaendringer, da må man se på trender i et perspektiv på tretti år.

- I et trettiårsperspektiv observerer vi at isutbredelsen stadig blir mindre. Vi kan ennå ikke fastslå formelt om tapet av polis er en del av en naturlig variasjon eller om menneskene er med på å skape disse endringene også, slik man har vist at mennesker er med på å skape oppvarmingen i luft og havet. Dette forsker vi på akkurat nå.

Les om vårens iAOOS-tokt med KV Svalbard

Forskerne har fått øynene opp for at et stadig varmere hav også bidrar til å smelte vekk isen i nord. Men om bare havet skal smelte isen, vil det ta lang tid før den forsvinner helt. Andre faktorer som sol, lufttemperatur og vind spiller også en stor rolle.

- På overflaten er havet omtrent like varmt som et kjøleskap, det vil si omtrent fire grader pluss. Tar du en flaske brus ut av kjøleskapet, heller innholdet i et glass med isbiter og setter det tilbake i kjøleskapet, vil isen i glasset til slutt smelte. Setter du derimot glasset på kjøkkenbenken og utsetter det for sol og varm luft, smelter isen selvsagt mye raskere. Så havet spiller en rolle i issmeltingen, men det gjør også solen, luften og vinden, forklarer Mauritzen.

- Hva slags konsekvenser vil en ny sesong med ekstremt lite is få?

- Det betyr mindre is fryser til neste vinter og slik kan vi få en spiral der det ene året danner et stadig dårligere utgangspunkt for det neste. Stadig mindre og tynnere is fører til slutt til isfrie sommere. Akkurat når den første isfrie sommeren kommer er vanskelig å fastslå, dette kommer an på været, sier Mauritzen.

- Hva om isen forsvinner helt, spiller det noen rolle?
- Vi vet en del om hva som vil skje. Det vi helt klart gi et ekstra dytt på den globale oppvarmingen. Dessuten vil Golfstrømmen vil gå lenger østover og klimaet på nordkysten av Sibir blir varmere. Men det er fremdeles mye vi ikke vet. Et isfritt polhav vil påvirke hele klimasystemet. Derfor kan det få konsekvenser også helt andre steder i verden som vi i dag ikke er klar over. Dette et stort eksperiment som ingen kjenner utfallet av, avslutter hun.