iAOOS-forskere bidrar til bedre iskart

BEDRE ISKART: Is er hvitt, skyer er grått og hav er blått.
(17.02.10) Forskning og utvikling utført i løpet av iAOOS gjør at værvarslingstjenesten nå kan utstede bedre iskart for kystområdene.
Av: Erlend Hermansen
Copyright picture: OSI SAF

For nyttetrafikken langs kysten er dette gode nyheter, spesielt denne uvanlig kalde vinteren med mye is i kystområdene. Den ekstreme kulda i vinter har gjort at det har oppstått uvanlige isforhold langs norskekysten, spesielt i Oslofjorden og langs kysten av Skagerrak. Ikke siden 80-årene har man opplevd liknende tilstander langs kysten.

Dette fører til et stort behov for gode iskart for kyststrekningene. Nyttetrafikk, som for eksempel godstransport og fiskefartøy, er avhengige av iskartene for å planlegge rutene på en forsvarlig og samtidig effektiv måte. Men skal værvarlserne klare å utstede gode iskart og isvarsler, er de helt avhengige av gode og pålitelige observasjoner.

Observasjoner avgjør varslingskvalitet

Verktøyet værvarslerne bruker er modeller og andre kompliserte metoder, og kvaliteten på disse verktøyene er sammen med observasjonsmetodene avgjørende for kvaliteten på varslene. Modellene og observasjonsmetodene blir derfor kontinuerlig forbedret. Men dette er ingen enkel oppgave, derfor er det nødvendig at man har dedikerte ressurser til dette arbeidet.

Franskmannen Thomas Lavergne ble ansatt på Meteorologisk institutt i 2007, og en av hovedoppgavene hans i iAOOS har vært å bidra til å videreutvikle metodene som blant annet værvarslingstjenesten bruker når de utsteder iskart og isvarsler.

I tillegg jobber han og flere kolleger, blant annet Øystein Godøy fra iAOOS og Mari Anne Killie, med å utvikle en bedre metodikk for å kartlegge havis, og forbedre oppløsningen på isobservasjonene og -kartene.  Dette arbeidet er en del av samarbeidet med OSI SAF (Ocean and Sea Ice Satellite Application Facility), som igjen er en del av EUMETSAT (European Organisation for the Exploitation of Meteorological Satellites).

Ny og bedre observasjonsmetode

Metoden forskerne utvikler bruker informasjon fra satelitter. Satelittene tar flere forskjellige typer bilder med ulike egenskaper, og setter man sammen denne informasjon kan man få informasjon om ismengde og –bevegelse.

Den store fordelen med den nye metoden er at oppløsningen er mye bedre enn de gamle metodene, faktisk opptil ti ganger bedre. Tidligere var maksimal oppløsning i OSI SAF produktene på 10 kilometer, mens den nye metoden har en maksimal oppløsning på én kilometer. Med andre ord blir obervasjonene mye mer finmasket og detaljert, noe som gjør dem mer anvendelige, også i varslingsøyemed. Dette gjelder spesielt kystrekningene.

Metoden er nærmest ferdig utviklet og satt i drift. I fremtiden vil metoden kunne bidra til at isvarslene blir bedre, mer langsiktige og sikrere enn tidligere. Formelt blir produktet lansert til sommeren, og vil hete Regional Sea Ice Edge. Flere satellitbilder og detaljer om metoden finner du på nettsidene til OSI SAF (engelsk).