Populærvitenskapelig framstilling RegClim III, 1. september 2003

RegClim ønsker å beregne scenarier for hvordan klimaet i Norge kan utvikle seg utover i det 21 århundre under forutsetning av at de globale utslippene av drivhusgasser og andre strålingsaktive komponenter fortsetter som følge av menneskelig aktivitet. I tidligere faser av prosjektet er det publisert slike scenarier basert på globale beregninger fra utenlandske klimasentra. Det har da blitt gjort oppmerksmo på at disse scenariene ikke danner noe komplett bilde, men er å betrakte som en av flere muligheter. I arbeidet som startet med fase III av prosjektet i januar 2003 er siktemålet å gi et mer komplett sett av scenarier som i høyere grad tar hensyn til tilfeldigheter som eksisterer i klimasystemet og til manglende fortåelse av prosesser som er med på å bestemme vårt klima. I tillegg til dette usikkerhetsaspektet gir et bredere sett av scenarier også bedre muligheter for å anslå potensielle forandringer i ekstreme og sjeldne værhendelser. En populær overskrift for RegClim i fase III er derfor risiko og usikkerhet, som er i tråd med det internasjonale klimaarbeidet i IPCC. På grunn av at prosjektet ennå er nytt er det lite nye resultater som egner seg for popularisering. Noe bør likevel nevnes.

Scenarier for Norge og usikkerhet
Analyser ved met.no tyder på at det i løpet av de neste 50 år blir mer enn dobbelt så stor risiko for intens nedbør på Vestlandet, indre deler av Trøndelag og på kysten av Troms og Finnmark. Med intens nedbør menes 1-døgns nedbørmengder som i dagens klima kun overstiges en gang pr. År, altså ikke veldig sjelden. Foreløpige analyser av eksperimenter med globale data fra to ulike klimasentre (Max-Planck instituttet og Hadley senteret) tyder på at tilfeldige variasjoner i de regionale værtypene kan medføre betydelige forskjeller for de ulike landsdelene i Norge. Dette er viktigere i Norge enn for mange andre land i Europa på grunn av fjellkjedene og landets geografiske plassering i kontrassonen mellom det maritime klima i vest og det kontinentale i øst, i tillegg til nærheten til Arktis.

At de tilfeldige regionale variasjonene er reelle usikkerhetsmomenter som det må tas hendyn til i Norge, understøttes av beregninger gjort ved Bjerknes-senteret i Bergen. Ved å variere utgangsbetingelsene i havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren er det med samme modell og for samme ytre klimapådriv sannsynliggjort at slike regionale variasjoner i værtypene i Nord-Europa forekommer på tiårs tidsskala. RegClim arbeider videre med analyse av forskjeller mellom ulike simuleringer, og med å undersøke årsaken til eventuelle forskjeller.

Partikkelforurensningers innvirkning
De første resultater fra simuleringer av klimaeffekter av antropogene aerosoler ved UiO er beskrevet i Cicerone nr.6/2002, s. 25-27, og omtalt i Aftenposten 16. desember 2002. Både direkte og indirekte (via skyer) effekt av aerosoler er en avkjøling som er størst på nordlige halvkule. Til sammenlikning virker menneskeskapte drivhusgasser oppvarmende og er mer jevnt fordelt over kloden. Forskjellen i partiklenes påvirkning mellom nordlige og sørlige halvkule beregnes å gi en forskyvning sørover av det tropiske regnbeltet på ca. 100 – 300 km. En slik forskyvning vil føre til at f.eks. Sahel-området i Afrika blir tørrere enn ellers, og at flomproblemer i syd kan øke. Observerte nedbørvariasjoner de siste 100 år ser ut til å bekrefte en samvariasjon med aerosolutslipp fra Europa og Nord Amerika. RegClim arbeider videre med disse analysene samt hvordan usikkerhetene i aerosolenes påvirkning kan slå ut på usikkerhetene i Norges klima.