Øverst:

Kart over direkte strålingspådriv av menneskeskapt svovel og sot (W/m2). Globalt gjennomsnitt er: -0,12; for den Nordlige Halvkule (NH): -0,19; og den sørlige (SH): -0,05. Positive tall betyr mer absorbert stråling.

Nederst:

Kart over indirekte strålingspådriv av menneskeskapt svovel og sot (W/m2). Globalt gjennomsnitt er: -1,83; (NH): -2,61; (SH): -1,06.

 

Venstre:

Endret årlig gjennomsnittstemperatur som følge av det indirekte strålingspådrivet (°C). Globalt gjennomsnitt: -1,28; NH:-1,65; SH: -0,91. Det er størst avkjøling i Arktis.

Høyre:

Endret årlig mengder av nedbør som følge av det indirekte strålingspådrivet (%). Globalt gjennomsnitt: -3,6; NH:-10,1; SH: +2,6. Det er store endringer i tropene og moderate endringer hos oss.

 

Det arktiske isdekket i mars til venstre. Isdekket i august til høyre. Lyseblått er ved konstant CO2 (dagens klima), hvitt er ved dobbelt CO2 («2080»). Beregnet med RegClims klimamodell BCM.

.

 

Skjematisk framstilling av overflatestrømmene i Nord-Atlanteren: Golfstrømmen [1] og Den Nord-Atlantiske drift [2].

Årlig transport av vann i den vertikale omveltningen i  Nord-Atlanteren beregnet med RegClims globale klimamodell BCM. Blå kurve for konstant CO2, og Rød kurve for en CO2-økning på 1% per år. Det er store tilfeldige variasjoner, men økt CO2 svekker neppe sirkulasjonen og varmetransporten i Nord-Atlanteren.

 

Den globale temperaturen ved bakken fra 1860 til 2000 beregnet ved ulike strålingspådriv (hvite kurver) og observerte endringer (røde kurver). Oppvarmingen tidlig i det 20. århundre kan skyldes naturlig strålingspådriv, mens oppvarmingen de siste 50 år sannsynligvis for en stor del er menneskeskapt. (IPCC TAR).

Framtidens globale temperatur beregnet ut fra IPCCs scenarier for drivhusgasser. Grå skravering angir de 7 av IPCCs scenarier som er simulert med komplette klimamodeller, mens hvit skravering også omfatter enklere tilpassninger til 35 scenarier. Til høyre angis variasjonsbredden ved år 2100 for hvert av de 7 scenariene. (IPCC TAR).

I de mørkerøde områdene er risikoen for mye nedbør over vintersesongen  firedoblet i løpet av 100 år. Tallene angir beregnet antall år mellom vintersesonger med mye nedbør mot slutten av det 21. århundre. Med mye nedbør menes slike mengder som i forrige århundre bare kom hver 80. vinter (T.Palmer & J. Rälsänen, Nature, 415, 512-514).

Klimamodellens resultater er usikre nord for 60°N. Her vises økt temperatur i forhold til det globale gjennomsnitt for 19 modeller når CO2-konsentrasjonen er doblet («2080»). Rød linje er gjennomsnittet. (J. Rälsänen, SMHI, Sverige).

 

Det er store forskjeller mellom klimamodellens beregning av den vertikale omveltning av vann i Nord-Atlanteren når drivhuseffekten øker. Her er resultater fra IPCCs modeller vist som den årlige verd minus gjennomsnittet for 1961-90. (SV = en million kubikkmeter per sekund). Fallende kurver betyr mindre varmt vann i Nord-Atlanteren. (IPCC TAR).

Nr1 fra venstre:

Økning i vinterens gjennomsnitt av døgnets minimumstemperatur (°C).

Nr2 f.v:

Økning i nedbør om høsten (%).

Nr3 f.v:

Økt forekomst av store nedbørsmengder per døgn om vinteren (2 betyr dobbelt så ofte). Store mengder er slike som i 1980 – 2000 normalt ble overskredet ett døgn per vinter.

Nr4 f.v:

Økning i nedbør som snø om vinteren (%).

Nr5 f.v:

Økning i antall dager i året med nedbør mer enn 50 mm i døgnet.

Nr6 f.v:

Økt forekomst av sterk vind (2 betyr dobbelt så ofte). Sterk vind er den styrke som i 1980-2000 normalt ble oversteget en gang per år.

 

Signifikant bølgehøyde i meter for de 500 sterkeste stormene for 1980-2000 plottet mot tilsvarende stormer for 2030 – 2050. Punkter over diagonalen betyr at det blir høyere bølger om 50 år.

Det er muligheter for andre klimaendringer enn RegClims ene scenario. For valgte måneder i hver sesong og på flere steder i Norge angis dagens døgnnedbør i mm som en hvit strek. De mørkeblå strekene angir sannsynlig variasjon i nedbøren om 50 år ut fra 17 scenarier for global oppvarming. RegClims ene scenario (gul prikk) er ofte sentralt plassert mellom de 16 andre, men ikke alltid. Tilsvarende usikkerhet må antas for vind og andre parametere.