Slik starter bloggen til Kriss:

Sekken er pakket og taxien er på vei. Jeg håper jeg har husket alt jeg trenger for tre uker i det folk flest nok ville kalle isødet. Varme klær (logisk), solkrem, bøker, strikketøy (kanskje ånden kommer over meg?), tannbørste, laptop, vitenskapelige artikler (hvis jeg får tid til å lese)… Ja, jeg tror jeg har kontroll. Og det som ikke er med, får jeg bare klare meg uten. Jeg setter meg inn i taxien; Langnes Lufthavn neste. Etter innsjekking, går jeg opp til gaten. Der surrer det på “svalbard-engelsk” – en avart av engelsk, men innslag av utallige aksenter og nasjonale særtrekk. Den babelske forvirringen øker i takt med antall forskere som finner veien til utgangen og jeg kjenner at jeg begynner å trives. Etter flere måneder på kontoret og i laboratoriet er jeg igjen klar for eventyret! Hverdagslivet vil om få dager være kun et blast minne, der vi seiler ut av verden – med kurs for Framstredet.
Kystvaktens isbryter KV Svalbard. Grå og kantete ligger den ved kai i Longyearbyen; så annerledes fra de forskningsfartøyene jeg har jobbet ombord på tidligere. Sammen med de andre tar jeg noen prøvende skritt oppover landgangen, med sekk på ryggen og en tiltakende spenning i mageregionen. Vi blir ønsket velkommen ombord, og blir orientert om rutinene ombord på skipet. Luftsluser, konstante meldinge over høytaleranlegget og menn i uniform virker veldig fremmed, og jeg lurer litt på om jeg kommer til å bli vant med dette i løpet av de neste tre ukene. Det må jo være målet :)

Les den spennende bloggen til Kriss her.