I åpne råker og gjennom nyfrosset is mellom flakene siver det like vel ned strimer med lys. Plantene er næringsgrunnlaget for alt liv i havet, og det er de små planktonalgene som må vokse og produsere nok næring til næringsnettet som toppes med selene, isbjørnene, sjøfuglene og hvalrossene vi ser innimellom.

Biologiene om bord KV Svalbard har fokus på hver sine grupper av svært små, men tallrike og viktige organismer som utgjør de nederste nivåene i næringspyramiden. Sammen håper vi å bedre forstå når vekstsesongen starter her i isen, og hvordan de ulike gruppene påvirker fordelingen av næringen fra algene i næringsnettet. Den tverrfaglige ekspertisen i prosjektet hjelper oss å forstå hvordan havstrømmer og is påvirker sammensetningen av arter og vekstforhold, og hvordan endringer i miljøet kan påvirke økosystemet.

Alger er mikroskopiske planter som er noen få tusendels millimeter store. De tar opp CO2 og uorganiske næringssalter som nitrogen og fosfor fra vannet, og omdanner det til organiske karbonforbindelser (for eksempel sukker) som er den næringen dyr kan utnytte. Det er derfor viktig å vite hvor mye algene vokser og hvor mye energi som er tilgjengelig på nederste nivået i næringspyramiden. Dette kaller vi primærproduksjon.

Bakterier er også avhengig av organisk karbon fra algene. Vår forståelse av bakterienes rolle i næringsnettet er fortsatt på et tidlig stadium, særlig i polare områder, men tross lave temperaturer på -1.8 grader i sjøen, har disse organismene trolig en like viktig rolle her som i varmere områder. Mikrobiologene om bord studerer sammensetningen av ulike typer bakterier, hvor fort de vokser, og hvor mange som er aktive.

Ciliater og flagellater er encellede organismer som kan være planter, dyr eller begge deler, avhengig av art. De kan utnytte både alger og bakterier som næring, og noen kan også fungere som en alge. De kan dermed bevege seg mellom de ulike trinnene i næringspyramiden, avhengig av hva som er mest gunstig for god vekst. Gjennom denne og en rekke andre ekspedisjoner til dette området, studerer vi hvordan mengden, sammensetningen og rollen til disse gruppene varierer med årstidene.

Hoppekreps er tallrike små krepsdyr. De største artene her i isen kan bli opptil 5 millimeter lange og flere år gamle. De har en nøkkelrolle i næringspyramiden mellom alger og encellede mikroorganismer, og større organismer som små fisk, fiskelarver, noen arter av sjøfugl og bardehvaler. Vi bruker finmaskede nett og samler inn dyr fra ulike dyp for å bestemme tetthet og hvordan ulike arter og aldersgrupper er fordelt nedover i vannsøylen. I tillegg måles vekst og hvor mye de spiser, for å gi oss et mål på hvor mye næring som kanaliseres til de høyeste nivåene i næringskjeden.

Alger som ikke spises vil etter hvert dø og synke sammen med rester og ekskrementer fra andre organismer. Det er disse restene som er matforsyningen til organismer som lever på eller nær havbunnen. Mengden og sammensetningen av dette synkende materialet måler vi ved hjelp av sedimentfeller. Slik kan vi øke forståelsen av hvorfor noen områder har et rikt bunnliv med god næringstilgang.

Mesteparten av arbeidet om bord består av prøvetrakning og eksperimenter for tidkrevende analyser som må gjøres på land i etterkant av toktet. Disse består både av kjemiske analyser og mikroskopieringsarbeid som avslører aktørene i næringsnettet.

De fleste konkrete resultater er derfor ikke klare ennå. Men status i Øst-Grønlandsstrømmen på denne tiden av året er svært lave konsentrasjoner av alge på grunn av mye is og begrenset lys. Algebiomassen domineres av de miste algene (<10 µm). Grønne tarmer fulle av alger hos hoppekrepsene tyder på at beitepresset er stort, og mengden alger vokser ikke raskere enn det som spises. Derfor bygges det foreløpig ikke opp noen algebiomasse.

Likevel er hoppekrepsene i full gang med reproduksjon gjennom egglegging, slik at klekkingen av larver skal sammenfalle med blomstring og rik mattilgang når isen brytes mer opp og algeveksten øker. Intens beiting på lav produksjon gir derfor svært lite rester som synker. Det bekreftes av sedimentfelle målingene.

Tross tett is inne på sokkelen, tyder både årets og fjorårets resultater på at den produktive sesongen på Øst-Grønlandsokkelen starter sakte opp i april, og vi vil gjennom de seks ukene om bord å få en bedre forståelse av hvordan denne utviklingen skjer, med kvantitative mål på fordelingen av produksjonen i næringsnettet og mellom pelagialen og de dypere områdene i denne perioden. Vi vil også være bedre i stand til å forstå konsekvensene av endrede isforhold for økosystemene i Arktis.