Varmere hav
Forskerne bruker helikopter for kunne ta prøver av hav og is over et stort område. Fra luften har toktleder Edmond Hansen fra Norsk Polarintsitutt med egne øyne fått bekreftet hva mange forskere lenge har fryktet.

- Vi ser nesten utelukkende ettårsis, forteller han.
Forskerne kan skille mellom gammel og ny is på ulike måter.

- Det første året ser isen tynnere ut og har skrugarder der de individuelle is-blokkene er synlige. På gammel is som har overlevd en eller flere smeltesesonger, er is-blokkene froset sammen til en enhet, og etterhvert dekket med snø. De framtrer som store hauger eller lange rygger i terrenget. Dessuten inneholder gammel is mindre salt enn ny is fordi saltløsningene som er innefroset i lommer i isen, dreneres over tid, forklarer Hansen.

Han leder et seks uker langt tokt der 21 forskere fra blant annet Norsk Polarinstitutt og Norges Fiskerihøgskole samler inn data for Polarårprosjektet iAOOS. Det store spørsmålet Hansen og de andre toktdeltagerne nå stiller seg er: Hvordan vil is-situasjonen bli på sensommeren når smeltingen har kommet lengst? Selv er han ikke i tvil.

- Klimasystemet er svært komplisert, og det er mange faktorer som spiller inn. Men personlig tror jeg at vi ikke har sett bunnen av kurven når det gjelder reduksjonen av havis.
Forskerne tror nå at det forsvinnende havisdekket delvis kan skyldes oppvarmingen av havet og at disse effektene forsterker hverandre.

- Resultater fra tilsvarende tokt inne i selve Polhavet høsten 2007 viser at overflatevannet ble varmet opp i områdene der isen forsvant. Dermed tar det lengre tid før ny is kan fryse til. Så selv om havet fryser til i løpet av vinteren, får vi totalt sett mindre is. Neste sommer gjentar dette seg, og denne spiralen vil bare bli forsterket ettersom havet blir varmere og varmere, forklarer Hansen.

Ender i Framstredet
Hovedmålet med toktet er å samle inn data om havisen, om selve havet og om organismer som lever i det. Forskerne tar prøver fra Øst-Grønlandsstrømmen på vestsiden av Framstredet og sørover langs sokkelskråningen langs Nordøst-Grønland.

- Dette er et svært interessant område for oss forskere, sier Hansen. Den transpolare driften, som er betegnelsen på strømmen av havis gjennom Polhavet, ender etter hvert opp i Framstredet. Bortimot all isen i Polhavet ender til slutt opp her. Is-målingene vi utfører i dette området er dermed representative for store deler av Arktis.

- Det samme gjelder for oseanografien og marinbiologien. Framstredet er den eneste dyphavspassasjen mellom Polhavet og de subpolare havområdene. Målingene vi utfører her forteller oss derfor mye om klimautviklingen i Arktis, sier Hansen.

Prosjektet iAOOS-Norway som toktet er en del av, er et samarbeid mellom Meteorologisk Institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges Fiskerihøgskole, Havforskningsinstuttet, Universitetet i Bergen og Universitetsstudiene på Svalbard.