Om prosjektet

Om prosjektet
(28.03.07) iAOOS Norge er et norsk Polarårs-prosjekt der seks norske institutter går sammen om å overvåke endringer i nord. Vårt mål er å bidra til bedre å møte morgendagens krav til overvåking av hav, is og vær i Arktis.
Av: Cecilie Mauritzen


De siste tyve-tredve år har Arktis opplevd en mye større oppvarming enn resten av kloden og isdekket har samtidig blitt kraftig redusert. Slike endringer har stor innvirkning på klima og miljø, både lokalt og globalt. Til tross for denne globale innvirkningen er datadekningen i Arktis dårligere enn på lavere breddegrader. Målsettingen for iAOOS (Integrated Arctic Ocean Observing System) er å bidra til et bedre observasjonssystem for hav, is, atmosfære og biosfære.

Overvåkning

Norge har en lang tradisjon for å opprettholde lange tidsserier av marine, atmosfæriske, og landbaserte data. iAOOS skal utnytte ny teknologi og utvide og modernisere allerede eksisterende overvåkningssystemer i Norge for å kunne levere en rekke typer bakkedata. Dessuten vil prosjektet utnytte en rekke nye plattformer. Prosjektet bygger videre på de aktivitetene som allerede foregår på instituttene (NP, IMR met.no) og universitetene (UiT, UiB, UNIS), med faste hydrografiske snitt, faste strømmålerserier, faste meteorologiske landstasjoner, det marine værskipet Polarfront osv. iAOOS-Norge planlegger å videreutvikle og modernisere disse tidsseriene, samt å utvide observasjonsgrunnlaget til å innbefatte mange nye typer målinger.

Varsling av hav og is

Men et moderne varslingssystem består ikke bare av målinger: det består også av modeller. Værvarsler produseres ved at bakkebaserte og fjernmålte data mange ganger om dagen integreres inn i varslingsmodellene slik at oppdaterte varsler kan produseres. I iAOOS-Norge fokuserer vi ikke på værvarsling, men på hav- og isvarsling, og i den sammenheng er datagrunnlaget mye dårligere enn for atmosfæren. Faktisk inngår vanligvis bare overflatedata (satellittmalinger) i hav-og isvarsler, selv om vi vet at data fra under havoverflaten er veldig nødvendig for a få bedre varsler. Dette er fordi det er teknologisk mer komplisert, og økonomisk nedprioritert, å drive vertikale sonderinger i havet i forhold til i atmosfæren. Men i de siste årene, og nå under Polaråret, kommer det løsninger på disse problemene, og vi planlegger i iAOOS-Norge å bruke aktivt de nye typene undersjøiske målinger i Meteorologisk institutts operasjonelle systemer,  for å forbedre hav- og isvarslene for nordomradene. Disse varslene er essensielle ved søk og redning i forbindelse med  skipsulykker og i forbindelse med miljøkatastrofer såsom oljeutslipp.

Mekanismer i klimasystemet

Overvåkning av Arktis er viktig på alle tidsskalaer. Hav- og isvarsler gis for timer til uker. Vi trenger også å forstå klimautviklingen, og da er det snakk om sesonger til tiår. Da  brukes data på en annen måte enn i varslingsøyemed: man bruker data for å forbedre forståelsen (og dermed representasjonen ) av prosesser som inngår i klimamodellene, og man sammenligner nåtidens og fortidens klimautvikling i klimamodellene (sakalte kontrollkjøringer) med den observerte utviklingen. Et effektivt observasjonssystem for Arktis må derfor kunne brukes til a 'ta pulsen pa' klimautviklingen. I iAOOS skal vi bidra til å finne et slikt effektivt observasjonssytem (for eksempel ved å overvåke transporten av varme mot Arktis, og transporten av is og kaldt vann fra Arktis), og vi skal også bidra til det første: bedret prosess-forståelse. Disse prosessene dekker alle fire fagomrader (oseanografi, sjøis, meteorologi og biologi) og inkluderer is-klima tilbakekoblinger, strålingsbalansen og karbon-syklusen på høye breddegrader, ferskvannsavrenning fra Arktis, omveltning av den termohaline sirkulasjon og forgrening av havets varmetransport nordover.

Internasjonalt samarbeid

iAOOS-Norge er forankret i et internasjonalt miljø rundt marine overvåkningssystemer, der flere prosjekter allerede er finansiert og i aktivitet. Spesielt kan EU-prosjektet DAMOCLES nevnes, som involverer 47 institusjoner i 12 land, der fokus er havisens skjebne i dette århundre; og det russisk-amerikanske NABOS-prosjektet, som fokuserer spesielt på innstrømning av varmt atlanterhavsvann i Arktis. iAOOS-Norge vil dra nytte av et godt russisk-norsk samarbeid og vil delta på den neste russiske is-stasjonen (NP-35). I samarbeid med University of Washington i Seattle tar iAOOS-Norge i bruk moderne, automatisert teknologi for å overvåke havstrømmer. Det er ca 20 forskere involvert i prosjektet.