-Det som allerede er klart er at deler av Øst-Grønlandsstrømmen, vann som kommer ut av Polhavet, er blitt 2-3 grader varmere i løpet av de siste ti årene, sier oseanograf og toktleder Edmond Hansen fra Norsk Polarinstitutt.
En viktig årsak antas å være at det innstrømmende vannet fra Atlanterhavet er varmere. Dette vannet blander seg med vannet som er i Framstredet, og dermed blir også utstrømmingen varmere.
En annen faktor som medvirker til dette er at den stadig reduserte ismengden. Mindre is betyr større åpne havområder, som lettere absorberer sollys. Resultatet blir varmere vann, og dermed er spiralen i gang.
- Resultater fra tilsvarende tokt inne i selve Polhavet høsten 2007 viser at overflatevannet ble varmet opp i områdene der isen forsvant. Dermed tar det lengre tid før ny is kan fryse til. Så selv om havet fryser til i løpet av vinteren, får vi totalt sett mindre is. Neste sommer gjentar dette seg, og denne spiralen vil bare bli forsterket ettersom havet blir varmere og varmere, fortsetter Hansen.
Mindre alger - i alle fall foreløpig
Det er tidlig å si noe om de konkrete marinbiologiske resultatene fra toktet ettersom de fleste analyser gjøres i etterkant. Men foreløpige resultater viste at den biologiske produksjonen og våroppblomstringen på og langs Øst-Grønlands sokkelen var tett koplet til isforholdene. Alle observasjoner fra april viste svært lave algekonsentrasjoner.
Les om biologien i Øst-Grønlandsstrømmen.
Endringene i isforholdene øker lysinnstrålingen i sjøen, og kan fremskynde oppstarten av algeoppblomstringen. Dette påvirker tidspunktet for økt næringstilgang for hele økosystemet knyttet til Øst-Grønland sokkelen, fra dyreplankton og bunndyr til sjøfugl, fisk og marine pattedyr. Konsekvensene for de ulike organismene avhenger av hvor fleksible de er i forhold til å kunne utnytte framskyndet tilgang på næring.
Mangelen på tidligere observasjonsdata gjør det imidlertid vanskelig å evaluere om dette alt har skjedd. Det er derfor viktig å videreføre observasjonene og målingene i dette området for å kartlegge og forstå naturlig dynamikk mot eventuelle klimainduserte endringer.
Havisen i endring
Mye av isen og vannet fra Polhavet presses ut i Framstredet mellom Svalbard og Grønland. Forskerne ser at isen er tynnere enn normalt.
- Vi så nesten utelukkende ettårsis, forteller toktlederen.
Dette står i sterk kontrast til tidligere, der en stor del av isen i Framstredet har bestått av tykk flerårsis.
- Klimasystemet er svært komplisert, og det er mange faktorer som spiller inn. Men personlig tror jeg at vi ikke har sett bunnen av kurven når det gjelder reduksjonen av havis, sier Hansen.
Framstredet viktig område
Framstredet er sensitivt for endringer i det arktiske klimaet, og derfor vil funnene fra dette toktet kunne hjelpe forskerne å forstå mer om hva som skjer i Arktis mer generelt.
Koplingen av biologiske data til is og havstrømmer danner et godt grunnlag for å forstå hvordan klimaet og endringene påvirker arktiske økosystem, noe som gjør IAOOS prosjektet unikt. Nå begynner jobben med å sette alt sammen og få ut mer konkrete og håndfaste resultater.
